Bursdagsfeiring i Chiang Mai

Etter en 10 timers lang togtur ankom vi Thailands "nordlige hovedstad", Chiang Mai. Turen gikk meget bra, kanskje takket vaere armbaandene vi fikk av tante Leks bror som skulle gi oss lykke videre paa reisen. I Chiang Mai sjekket vi inn paa det meget sjarmerende hostellet "A little bird guesthouse" foer vi kastet oss rundt for aa faa tak i litt mat. Foerste dagen tilbragte vi vandrende rundt i byens gater. Som jenter flest gikk vi paa marked og shoppet litt og tittet paa livet. Paa kvelden dro vi paa matlagningkurs. Chiang Mai er kjent for sine "cooking classes" og med god grunn. Vi fikk bli med paa marked og i urtehage for aa laere om raavarene foer vi selv maatte staa til pers og fikse maten. Det ble mye moro, men ogsaa litt prestasjonsangst i det vaarrullene skulle rulles. Resultatet ble en fantastisk 3-retters middag!

Dagen etter var det 20. februar, som ogsaa er Ragnhilds bursdag. Vi hadde allerede bestilt tur til Canopying og var oppe tidlig for aa bli kjoert opp i fjellene hvor vi skulle slenge oss i tretoppene! Det var utrolig goey! Linene var over 50 m over bakken og strakk seg saa langt som 300 m mellom tretoppene. Noen steder ble vi ogsaa sluppet rett ned opptil 45 m. Silje fikk virkelig se frykten i hvitoeyet og taklet hoeydeskrekken ganske bra, selv om hun innimellom ble veldig "god venn" og klamret seg treet paa platformene. Berit syns derimot de vertikale droppene var vaerst. Vi hadde heldigvis dyktige guider som tullet og lo, men samtidig holdt et godt tak i oss. Den store finalen for Ragnhild var siste droppet hvor guiden bestemte seg for aa slenge henne rundt i rytmen til "Happy birthday" hvor siste linjen ble "Happy birthday to youuuuu...." idet han slapp henne 45 meter rett ned. Paa kvelden gikk vi ut og spiste litt god mat og feiret litt, men ettersom vi hadde en tidlig start paa dagen ble det en relativt rolig feiring.

Dagen etter dro vi til Doi Suthep. Dette er et tempel som ligger paa en hoeyde utenfor Chiang mai. Tempelet i seg selv var veldig fint, men det vakreste var nok utsikten fra tempelet. Det kunne vi bokstavlig talt se utover hele byen! Vi moette ogssa en gjeng med norske "bikere" som kjoerte gjeonnom Thailand paa motorsykkel. Etter tempelet dro vi rett paa soendagsmarkedet, og for et marked! Det florerte i haandverk, klaer, smykker, sko og god mat. For aa si det kort endte det med at vi alle maatte sende hjem en stor eske et par dager senere!

Saa var det tid for aa utforske jungelen rundt Chiang Mai. Vi hadde meldt oss paa en trakking tur med elefantriding, tur til en vakker foss i jungelen, landsbybesoek og "rafting" baade med gummibaater og bambusflaater. Elefantridingen var absolutt en opplevelse. Egentlig skulle alle sitte i kurver paa ryggen, men vi var 13 i gruppen, med 5 elefanter som tok 2 i hver kurv. Dermed maatte tre stykker sitte oppa nakken til en elefant, og gjett om tre heldige norske jenter var raskt opp med haanda og meldte seg frivillig til det. Dette foerte til noen saare rumper, men var absolutt verdt det!

Fossen var ogsaa hyggelig og vannet kan vel omtales som forfriskende! Noen av det som gjorde turen saa fantastisk bra var at vi hadde en utrolig morsom gruppe med folk fra hele verden. Vi trivdes saa godt i hverandres selskap at vi bestemte oss for aa moetes igjen paa kvelden for og sosialisere litt over god drikke.

Dagen etter var det tid for aa forlate Chiang Mai og Thailand for aa bevege oss mot Laos. Etter en god frokost i smootiebaren ved hostellet kom en minivan og plukket oss opp for aa kjoere oss til grensen. Her tilbragte vi en natt foer vi neste dag skulle krysse elven som markerer grensen mellom Thailand og Laos. Dessverre fikk vi beskjed om at vi ikke kunn ta baat nedover fra grensen mot Luang Prabang. Vi hadde derimot faatt beskjed om at det ville staa en ny minivan paa andre siden av grensen for aa ta i mot oss og kjoere oss videre. Dette var en sannhet med modifikasjoner. Vi kunne faa ta minivan med en gang, men det kostet ekstra. Alternativet var aa vente 6-7 timer paa en buss som ville bruke myyye lenger tid enn minivanen, i foelge guiden vaar, noe som selvfoelgelig ikke var sant. Etter mye om og men bestemte vi oss for aa vente. Bussturen tok enda lenger tid, hele 17 timer. Mens vi ventet ble vi imdlertid kjent med en norsk og to britiske jenter som vi naa tilbringer tid sammen med i Luang Prabang.