Landsbyliv i Thailand

Etter noen dager i storbyen bestemte vi oss for aa reise ut til mere avslappende omgivelser for aa besoeke tante Lek og onkel Gunnbjoern som bor i en liten landsby mellom Pak Hai og Pa Mok. Damen i skranken paa bussterminalen i Bangkok begynte aa le da vi viste paa kartet hvor vi skulle. Hun kunne vel sikkert ikke fatte hva vi skulle uti der aa gjoere. Foerste etappe var grei med 2. klasses buss til Ayuttaya. Her skulle vi bytte buss noe som kunne blitt et problem ettersom alt staar paa Thai. Heldigvis er det Thailandske folk meget hjelpsomme saa ved hjelp av litt peking og kroppsspraak kom vi oss paa en fullstappa, fargerik og hoeylytt buss som skulle ta oss til Pak Hai.

Ved bussholdeplassen i Pak Hai stod tante Lek og onkel Gunnbjoern og ventet paa oss. Vi visste vel egentlig ikke helt hva vi kunne forvente, men at de skulle stille opp paa motorsykkel var noe overraskende. Det var visst ikke noe problem for dem aa kjenne igjen oss heller, for som tante Lek sa "Vi var litt usikre paa om dere kom med den bussen, men saa dukket det opp tre par hvite foetter under bussen!". Vi dro ut til huset deres som ligger passe bortgjemt, men likevel ikke oede. Folket i landsbyen er smilende og vennlige og mange roper "falang, falang" naar de ser oss, noe som betyr "europeer, europeer". I hagen har tante Lek dyrket frem baade bananer, mango, sitroner, chilli, kokosnoetter og papaya. I tillegg florerer det av ulike blomster og planter, og ugresset det spiser vi til middag!

Vi har faatt se, smake og oppleve utrolig mye som vi ikke vill gjort uten dem. Baade "storby"- og landsbymarked, ulike templer og Buddha-statuer. Den mest imponerende var nok den nettopp ferdigstilte Buddhaen i Wat Muang. Den er verdens hoeyeste, men ettersom den ikke er offentlig aapnet staar den ikke i noen boeker. Den er hele 95 m hoey og 63 m bred. Foran Buddahen har de laget en utrolig skulpturpark. Her illustreres paa en ekstremt grotesk maate hva som vil skje om du ikke oppfoerer deg. Den stoerte synden er visst aa snakke stygt om sin mor og far. Mange av statuene kunne minne om en del voldelige asiatiske filmer da straffen bl.a kunne vaere aa faa revet av tunga eller maatte klatre naken i en kaktus.

Naa har vi roemt til Ayuttaya for noen dager for aa slanke oss litt. Baade tante Lek og hennes slektinger vil gjerne at vi skal faa oppleve mest mulig av Thailand, gjerne gjennom mat. Vi har smakt paa ulike snacks fra markedene og mat fra det lokale gatekjoekkenet. En annen delikatesse vi har faatt proeve er "sticky rice" med boenner og kokosmelk stekt i bambusroer. Kjempegodt!