Lovely Laos

Saa var vi plutselig ferdig med Laos, dette ukjente landet innklemt mellom Thailand, Myanmar (Burma), Kina, Vietnam og Kambodsja. Luang Prabang var en helt fantastisk by. Laostid = rolig tid. Foerste dagen tilbragte vi med aa vandre gatalangs og observerte livet og menneskene rundt oss. Paa grunn av arkitekturen i byen foelte vi selv at vi vandret i en fransk smaaby med fargerike innslag av buddhistiske templer i ny og ne. Det er kanskje ikke saa rart at vi fikk denne foelelsen av Frankrike da landet lenge var en fransk koloni.

Bare for aa bevise hvor liten verden er klarte Ragnhild og stoete paa en venninne fra Oslo som satt og noet lunsjen paa en av de mange hyggelige kafeene i byen. Vi vandret videre ned langs Mekongelven og tok en forfriskende BeerLao foer vi beveget oss mot kveldsmarkedet. Her florerte det av duker, toefler, klaer, smykker og mye annet i lokal stil. Vi noedye oss med titten og satte oss paa en hyggelig gateresturant. Neste dag dro vi til et av de mange fossefallene som finnes i omraadet. Fossen var fin den, men vi var nok alle mer begeistret for de mange bassengene videre ned elven. Silje og Ragnhild ble fristet til et forfriskende bad i det krystallklare vannet. Vi besoekte ogsaa en bjoernepark som tok vare paa bjoerne som var reddet fra ulovlig dyrehandel. Paa kvelden ble det igjen marked, mat og kos.

Neste dag dro vi videre til Vang Vieng. Bussturen snodde seg igjen gjennom svingete veier i fjellene, men etter 6 timer var vi fremme i byen som kanskje er mest kjent for "tubing". Tubing innebaerer at man flyter i store baderinger nedover elven og stopper underveis for ulike aktiviteter (liner, sklier og gjoermevolleyball!) og forfriskninger. Dette har utviklet seg til aa bli en kombinasjon av norsk afterski i paasken og strandliv. Noen vil si det er galskap, vi velger aa kalle det haerlig galskap!
Etter et par-tre dager i Vang Vieng tok vi en dags mellomstopp i Vientiane. Her vandret vi igjen i gatene og observerte folket, men tok oss ogsaa tid til aa dra innom den beroemte Buddhaparken ( Xieng Khuan). Dette er en park med en samling av ulike statuer fra hinduistisk/buddhistisk mytelogi, laget av kunstneren Luang Puh Boon Lua. Noen statuer var ganske bisarre, men samtidig meget imponerende. Etter Vientiane var det tid or vaar foeste opplevelse paa "sleeping bus". Noe som innebaerer at bussen er utstyrt med sovekoeyer i stedet for stoler. Dette var forsaavidt greit, men hadde nok vaert noe mer behaglig om stoerrelsen paa koeyene var mer tilpasset oss og ikke smaa Lao-mennesker.

Bussturen tok oss ned til 4000 islands. Et oeylandskap som danner seg der hvor Mekongelven sprer seg utover i et nettverk av mindre elever. Vi dro til en av de soerlige oeyene, Don Det. Her levde vi et meget avslappet og behaglig liv i 3 dager. Paa dagtid slappet vi av enten paa stranden eller i hengekoeyer paa hverandaen utenfor bungalowen vaar. Vi leide oss sykler og syklet en runde rundt oeya og dro paa dagstur til soer-oestasias stoerste foss (i volum), Khone Phapheng. Vi fikk ogsaa sett de sjeldne ferksvannsdelfinene eller Irrawaddy delfinene som de kalles.

Speider etter delfiner, ja...

Turen videre gikk over grensen til Kambodjsa. Overgangen og bussturen dit gikk fint. Vi var litt spente paa dette da vi har hoert mange rykter. Heldigvis gikk det fint helt til vi akom Siem Reap. Vi ankom sent paa natta og de tuk-tuk sjaafoeree som var til stede nektet plent og ta oss til det hostellet vi ville noe som foerte til mye uroligheter blant flere av turistene fra bussen. Etter mye om og men ble vi med til "det fantastisk flotte hostellet" de ville ta oss til, sov her en natt og sjekket ut foer frokost dagen etter. Naa har vi funnet oss til rette paa et meget hyggelig hostell litt lenger ned i gata. Det var sikkert ikke noe galt med det foerste stedet og flere valgte og bli, men som voksne folk flest liker vi ikke aa bli fortalt hva vi skal gjoere og i hvertfall ikke betale folk som lurer deg slik!