Litt god, gammeldags laerdom.

Vi dro fra Backwaters tidlig paa morgenen saerdeles troette i trynet, foer vi stresset oss videre til flyplassen i Kochi. Flyet til Delhi var presis, og vi hadde behagelige fire og en halv time til neste fly som skulle ta oss til Bangkok. Dermed var vi heller ikke redd for at bagasjen ikke skulle komme fram. Men der tok vi skrekkelig feil du gitt. For da vi kom fram til Bangkok ventet vi forgjeves paa bagasjen, og paa informasjonskranken laa det et fint ark med Ragnhilds navn. "Why does it say my name?", spoer en frustrert Ragnhild til den lille thaidama bak skranken. Forklaringen vi faar er at bagasjen vaar aldri ankom Delhi, og at den derfor kanskje ikke forlot Kochi i det hele tatt. Eller er blitt sendt feil med et annet fly til Mumbai eller Roma, hvem vet.

Men man skal jo alltid ha litt hell i uhell. Berit hadde utrolig nok faatt med seg toalettmappa si (med kremer, barberblad o.l.) som hun hadde i haandbagasjen gjennom to sikkerhetskontroller. Naar vi foerst skulle miste bagasjen hadde vi ikke kunne gjort det paa et bedre tidspunkt. Hostellet vi booket er utrolig bra(med gratis internett, fine dusjer, rene rom og AC), og neste stopp er hos tanta og onkelen til Silje og Ragnhild. Etter at vi fikk summet oss litt paa hostellet var det tid for aa oppleve byen. Vi gikk for aa ta lokalbaaten oppover elva i byen. Det var ekstremt varmt og vi svettet som noen svin. Ikke en bra kombinasjon naar du har mistet bagasjen og de eneste klaerne du har er de du har paa deg. Overdriver ikke naar vi sier vi var klissvaate.

Dette stoppet oss imidlertid ikke fra aa ville se Grand Palace-palasset. Det skulle vise seg aa vaere enklere sagt enn gjort. Da vi kom bort til palasset gikk vi bort til en inngang hvor en "hjelpsom" mann forklarte oss at palasset var stengt i noen timer, og at vi i mellomtiden kunne leie en tuck-tuck og dra til andre serverdigheter i naerheten. Overopphetet og troette etter tjuefire timer med nesten null soevn virket jo dette som en god ide. Han kjoerte oss til foerste stopp, men etter det skulle han improvisere med stopp langt bortenfor hvor vi skulle. Vi kjeftet ham full og saa dro vi. En aerlig gammel mann paa tuck-tuck kjoerte oss imidlertid tilbake til palasset, hvor vi denne gangen fant den riktige inngangen. En god og gammel laerdom, vi tydeligvis maatte erfare foerstehaand var: Dersom noe synes aa vaere for godt til aa vaere sant, er det sannsynligvis det.

Men den som venter paa noe godt venter ikke forgjeves. Palasset var utrolig stort og vakkert, og et must aa faa med seg. Paa kvelden spiste vi en god middag og dro ut for aa shoppe saart tiltrengte klaer. Tilbake til hostellet hadde vi den definitivt beste dusjen paa hele turen.

Neste dag dro vi til "the floating market". Det var veldig fint, men beskrives vel best med bilder.

Da vi kom tilbake paa hostellet gikk vi nok en gang tunge til sinns bort til skranken for aa hoere om det var noen nytt om bagasjen. Vi satte vel opp lettere sjokkerte ansiktsuttrykk da damen ba oss bli med inn paa bakrommet. Her laa tre store plastsekker med bagasjen VAAR!!! Etter litt skriking, applaudering og dansing paa bakrommet bestemte vi oss for aa labbe litt rundt i Bangkok. Vi besokte blandt annet Lumphini park som var en oase med masse rare dyr (syns naa vi da..). Kvelden tilbragte vi paa et nattmarked like ved.