"Please,come!"

Etter aa ha dannet en fin grunnfarge i solen paa stranden i Mamallapuram var det paa tide aa vende nesen innover i landet igjen og mot storbylivet i Madurai. Dette var nok en lang busstur, men med hyggelige og interessante stopp. Som ved alle stopp og pauser her i soer blir stoppet introdusert og forklart av vaar kjaere guide Bani, med den paafolgende replikken "Please, come!". Paa denne turen fikk vi blandt annet se hvordan de mange bronsefigurene blir stoept og laget for haand med tradisjonelle teknikker. Det var facinerende aa se arbeidernes presisjon i utforming av grunnformer i voks til filing og polering av de ulike statuene. Vi fikk ogsaa demonstrert hvordan malekunsterne utvinner naturlige farger fra blomster og lignende. Dette bruker de saa til aa male flotte, tradisjonelle motiver paa baade papir, gamle kontrakter, glass og silke. Vi stoppet ogsaa i den tidligere franske kolonien Pondicherry. Her besoekte vi et gurutempel og et elefanttempel. Ragnhild og sije benyttet i tillegg muligheten til aa besoeke en katolsk skole i byen under lunsjen. Det var gjerne 70 elever i hver klasse og elevene satt rolig ved pultene og vi ble moett med hilsningen "Hallo, auntie!".

I Madurai dro vi og saa en ny Bollywoodfilm. Denne gangen en soer-indisk film, "Goa". Det var en helt annen stemning i denne filmen med flere danser og mer musikk enn i "3 idiots"- filmen vi saa i nord, men den var minst like morsom. Morgenen etter dro vi igjen paa tur i rikshaw. Denne gangen til det beroemte tempelet i byen. Vi dro ogsaa innom ulike marked. Det var egne bananmarked og fruktmarked og et marked med det aller meste. Alt fra vannkraner til hoener, og vaser til stakkars smaa hundevalder i trange smaa bur i "Pet shopen".

Saa var det videre paa svingete veier opp gjennom fjellene til Periyar. Her skulle vi faa oppleve tradisjonell Karali-sport. Dette er en gammel kampsortform som har elementer fra flere asiatiske kampsporter som judo, taekwondo og lignende. Morgenen etter skulle vi paa enda en safari i et tigerreservat, men denne gangen til fots. Vi saa paa aper, ulike traer og blomster og speidet etter ville dyr. Etterhvert plukket guiden vaar opp signaler fra elefanter og den "hyggelige skogsturen" fikk en mer spennende vending. Vi listet oss gjennom jungelen i lang tid. Til slutt fant vi elefantene! Det var en flokk med ville elefanter som ogsaa hadde smaa elefantunger. Vi holdt oss paa trygg avstand, eller det trodde vi... Plutselig enset den ene elefanthannen vaart naervaer og en rolig elefantobservasjon ble plutselig forandret til et kapploep. Siljes fantastiske sprint ble av andre i gruppa senere beskrevet som farten til en tiger gjennom jungelen. Elefanthannen fant heldigvis ut at det var nok aa markere at han enset oss og lot jakten vaere. Vi vandret noe skjelvende, men likevel oppspilte ut av jungelen igjen. Det var mer enn nok spenning for en dag.

Senere samme ettermiddag dro vi til et noe mer rolig og behagelig besoek i "Mr. Abrahams spicegarden" som ogsaa er kjent fra BBC. Her fikk vi se, laere om og ikke minst smake paa mange forskjellige blader, blomster og roetter som det lages krydder av. Det var goey og smake krydrene ferske ettersom vi i Norge er vant til aa bruke mange av dem i toerket form. Ragnhild skulle derimot oenske hun kunne holde tilbake nysgjerrigheten sin noe etter at hun "bare maatte" smake paa den sterkeste chillien han hadde i hagen... Paa kvelden fikk vi proeve oss paa det indiske kjoekken og fikk bruke mange av krydrene mr. Abraham laerte oss om. Vi lagde det tradisjonelle broedet parota, currychicken og groennsaker med koksoolje og spennende krydder. Vi fant alle tre ut at vi utgjoer utmerkede indiske husmorsemner da maten vi spiste den kvelden er noe av det beste vi har hatt hele turen!

Siste kveld i India skulle vi tilbringe i et indisk hjem i "The backwaters". Dette er et omraade med hovedsaklig kunstig oppbygde oeyer i den soerlige staten Kerala. Disse vannomraadene ligger under havnivaa og mange av de som bor der lever av aa dyrke rismarkene som ligger enda lavere. Vi visste ikke helt hva vi skulle forvente, men fikk en posistiv start da en stor trekano kom aa plukket oss opp paa elvebredden for aa ta oss over til en av oeyene. Hjemmet vi bodde vi var meget velmoeblert og vertskapet var utrolig hyggelig.

Etter litt soling og avslapning i hengestolen i hagen ble vi tatt med rundt paa en vandring gjennom samfunnet paa oeya. Vi ble alle tre overvelmet over hvor vakkert og behagleig det var paa oeya. Palmer som strakk seg utover elvebredden ble etterhvart byttet ut med lysegroenne risaakere som strakk seg i det uendelige. De bruker et fascinerende system til aa dyrke ris her. De saar, og saa har de sluser som aapner seg og tilater vannet fra elven til aa dekke rismarkene. Etter to maaneder med vann paa rismarkene blir det igjen pumpet ut i elva. Videre vandret vi igjen paa trange smaa stier som snirkelt seg mellom husene paa oeya. Noe som var facinerende med disse oeyne var at ettersom de laa under havnivaa maatte man regne med at husene ble oversvoemt vaert aar under monsunregnet. Samtidig synker oyene saa de stadig maa "bygge opp" oeyene med ny gjoerme. Turen ble avsluttet med en baattur i solnedgangen hvor rormennene sang tradisjonelle sanger til tussmoerket kom. Vi dro inn til vaertsfamiliene paa middag og senere paa kvelden samlet hele gruppen seg for siste kveld i India.