Fjolls til fjells - Malaysiske Borneo

Etter aa ha forlatt Berit i Jakarta ankom vi omsider Asias stoerste oey, Borneo. Vi skulle til den Malaysiske delen (oeya er delt mellom Indonsia, Malaysia og lille Brunei) og delstaten Sabah. Vaart store maal for turen var aa bestige det beroemte fjellet Kinabalu paa hele 4095 m. Foerste dag tilbragte vi derimot i Kota Kinabalu som er hovedstaden i Sabah. Vi tittet paa folket og livet og dro blandt annet innom de lokale markedene.
Dag nummer to var vi klar for eventyr og meldte oss paa en raftingtur i elva Pandas. Denne elva er skalert til styrk i grad 3-4 (5 er det hoeyeste). Dette er hele raftingbaaten vaar med vaare meget spoekefulle guider bakerst:Som dere sikkert kan skjoenne ut ifra filmen var det litt av et adrenalinkick aa sette utfor i full fart:

1. mai, arbeidernes dag (som betyr null arbeid), skulle vi begi oss ut paa den stoerste og mest anstrengende turen i vaare liv! Her er vi friske ved mot i bunn av fjellet Kinabalu. Paa dette punktet er vi omtrent 1800 m. o.h. Vaart maal var 4095 m. o. h. noe som skulle fullfoeres paa en 9 km lang rute (med andre ord meget bratt) og over to doegn.

Her har vi gaatt omtrent 1 km og begynner aa bli litt skeptiske. "Har vi virkelig betalt for aa pine oss gjennom dette?!?!"

Disse to bildene er tatt omtrent 4, 5 km og 3 timer senere. Her forstod vi nok begge to for foerste gang hvorfor folk er villige til aa utsette kroppen sin for saa mye smerte:

Etter 6 km, 3290 m.o.h. fikk vi en god hvil, mat og litt soevn foer vi igjen var oppe og gikk klokken 02.30 paa natten. Naa ventet en tre timers siste klatring til toppen for aa naa soloppgangen:

Dette bildet er tatt 50 m foer toppen. En siste kraftanstrengelse og noe uelegant krabbegang oppover foerte oss til toppen: Veldig fornoeyde med egen innsats fikk vi endelig nytt utsikten, og ja, det var verdt det!

Paa vei ned igjen fikk vi endelig sett hvor bratt vi egentlig hadde klatret, men ogsaa lekt oss og nytt utsikten:

"On top of the world" (PS: hadde du lagt deg sidelengs her ville du rullet nedover temmelig fort. Bratt ja!):

En liten pause i et av de bratteste hengene. Guiden vaar venter tolmodig paa vaare slitne bein:

Endelig i bunn. Temmelig utslitte, men meget stolte over egen innsats! Det var nesten verre aa gaa ned igjen da mye energi gikk paa veien opp og trappetrinnene kunne vaere saa hoeye som 50 cm. Det kreves mye muskelkraft for aa holde igjen i bratt nedoverbakke.

For de av dere som ikke helt begriper hvor bratt og hoeyt dette er kan vi si det slik:
- Det var en gjennomsnittlig stigning paa ca 25 cm pr meter

- Det vil tilsvare omtrent 11.000 trappetrinn paa 20 cm

- Ettersom stien gikk baade opp, ned og rett frem var mye av stigningen brattere

- Vi passerte hoeyden til Norges hoeyeste fjell (2469m) allerede etter 3 km (1/3 av turen) saa ja, det ble ganske tynn luft etterhvert.

Etter fjellturen ble vi kjoert ned til Kota Kinabalu igjen hvor vi hadde problemer med aa komme opp trappa til hostellet. Dagen etterpaa var absolutt ikke noe bedre. Vi vraltet begge som et par gjess gjennom byen, paa vei til Lok kawi, en dyrepark rett utenfor. Det var et under at vi ikke ble holdt igjen som en sjelden art gjess... Vi fikk sett utrolig mange kule dyr i dyreparken. En av hovedatraksjonene var selvfoelgelig orang utangen som kun lever vilt paa Borneo. Mowgli her var derimot litt mer opptatt av maten enn aa posere paa bilde for oss:

En annen rar skapning som finnes i jungelen her er Proboscis Monkey, eller langnese apen. Hunnenes nese peker rett opp, mens hannes henger ned foran munnen som en stor potet.

Siste stopp paa Borneo for oss ble en tur ut til oeyen Sapi, som er den minste i et naturreservat som bestaar av totalt 4 oeyer, rett utenfor Kota Kinabalu. Etter en noe fartsfull og fuktig baattur ankom vi oeyen, som var minst like vakker som vi hadde sett for oss. Beklageligvis faar man sjelden ha saanne paradis alene, men det var utrolig deilig aa kunne ligge aa slappe av og myke opp de stive bena vaare med litt svoemming i det krystallklare vannet.