Vakre Vietnam

13. mars ankom vi Ho Chi Minh City (HCMC) eller Saigon som den tidligere het. Dette var en by hvor Lonley Planet-boka advarte oss om mye trafikk med lite system, men vi fikk vel nok en gang bekreftet at lite kan maale seg med kaoset i India. Den foerste dagen tilbragte vi med aa bli kjent med omraadet. Det var store gater med pragende neonskilt og smale sidegater med smaa lokale resturanter og hostell.
Dagen etter dro vi ut til Ku Chi-tunnelene utenfor byen. Det var her geriljaen arbeidet og levde under krigen mot amerikanerne. Selvom de fleste tunnelene til slutt ble bombet i stykker var det fortsatt mulighet til aa proeve ut de smale gangene og rommene, som nok var noe mer turistvennlige enn de var under krigen, men fortsatt ufattelig trange. Etterpaa dro vi inn til byen igjen og vandret litt lenger av gaarde for aa se noen av de mest beroemte omraadene. Vi saa blandt annet "mini" Notre Dame og det som hadde vaert presidentpallasset i Soer-Vietnam da landet var delt.
Etter to dager i HCMC begynte vi aa bevege oss oppover kysten av Vietnam. Foerste stopp var Mui Ne. En liten by ved kysten hvor turisme og kiting stod sterkt. Vi stoppet her hovedsaklig for aa se de store sanddynene, men fikk ogsaa vandret opp "fairy stream" gjennom et fantastisk naturlandskap og sett lokale fiskere i aksjon i et virrvarr av fiskebaater i en meget stor fiskerlandsby.

Etter kun en dag dro vi videre opp til Nah Trang. Her stod strandliv, dykking og snorkling i fokus. Mens Berit dro ut for aa dykke mellom oeyene som tilhoerer et stort beskyttet omraade, dro Ragnhild og Silje ut paa baatur for aa snorkle og sole seg i hyggelig selskap med fantastisk lokal underholdning ombord. Neste dag tilbragte alle 3 paa stranden noe som resulterte i 3 meget roede rumper (og andre kroppsdeler) noe som passet daarlig ettersom vi skulle rett paa nattbussen mot Hoi An.

Hoi An var en fantastisk liten by med masse sjarm skapt av smaa gamle hus, trange gater, hyggelige folk og ikke minst hundrevis av skreddere og skomakere. Jenter vil nok alltid vaere jenter og naar man kan velge og vrake og designe selv akkurat det man vil ha er det ikke rart at man ender opp med litt mer enn de 2 kjolene man hadde planlagt aa kjoepe. Kort sagt gikk det nok med mer tid hos skredderen enn paa stranden noe som egentlig var helt greit ettersom vi alle fortsatt kom oss fra solinga i Nah Trang. Vi tok ogsaa en tur ut til My Son som er en samling gamle, mosegrodde ruiner litt utenfor Hoi An som i likhet med Angkor Wat var glemt i mange aar. Vi likte nesten disse gamle templene bedre da de fortsatt bar preg av jungel og ikke var like restaurert som Angkor Wat.
Med litt tyngre baggasje dro vi videre til den tidligere hovedstaden, Hue. Foerste dagen tok vi det ganske rolig og gikk hovedsaklig bare ned til Perfume River for aa nyte litt kald drikke i den temmelig klamme luften. Neste dag ble derimot helt motsatt og heller stressende. Vi meldte oss paa en bytur for aa faa mest mulig ut av dagen foer vi skulle videre med nattbussen igjen. Vi ble lovet dyrt og hellig at disse turene aldri var for sene, men naar folk ikke gruppa moette opptil 35 minutter for sent ved ulike stopp sier det seg vel selv at ikke bare vi, men ogsaa guiden vaar var lettere irritert og stresset. Vi fikk uansett sett veldig mye fint som gravstedene til mange tidligere keisere, "Old Citadel", en landsby hvor de lagde roekelse og de tradisjonelle bambushattene (Ragnhild kjoepte en), distriktets eneste Pagoda og vi fikk dratt med "dragebaaten" nedover elven. Etter aa ha klaget over svette og klamhet i Hue var det noe helt annet aa komme til Vietnams hovedstad, Hanoi. Dette maa vel ha vaert det kjoeligste stedet vi har vaert paa siden nord India i januar. Hanoi kan ogssa sammenlignes litt med India da trafikken her faktisk ga oss litt Indiafoelelse. Foerste dagen tok vi en tur til St. Joseph kirken og vandret rundt innsjoen ved gamlebyen. Her baade tittet vi paa de lokale som var alt fra barn som lekte, voksne som spilte badminton, kjaerstepar, fiskere og ikke minst unge gutter som virkelig burde dratt til seg oeya. Vi hadde hoert at vietnamesiske menn var meget interessert i vestlige damer, men det ble faktisk ubehaglig aa gaa der. Paa kvelden dro vi til et sted vi fikk anbefalt av en som hadde bodd i byen en stund. Dette stedet ble kalt "beer corner" og her fikk man servert baade lokalt, internasjonalt og selvbrygga oel mens man satt paa plastikkstoler paa fortauet og delvis ut i gata. Det siste var ikke helt lov saa naar politiet kom kjoerende forbi maatte alle pakke bort stolene og oelen til politiet hadde passert. Dette var visstnok rutine paa dette stedet.
Etter en dag i Hanoi dro vi ut til Halong Bay som 2 ganger har blitt kaaret til et av verdens 7 naturlige underverker. Det var virkelig pent, selvom det kalde vaeret la litt demper paa opplevelsen saa vare det virkelig fantastisk aa vandre inn i hulene paa de snodige oeyene i omraadet. Vi overnattet en natt paa baaten og morgenen etter fikk vi dra ut aa padle i kajakk noe som var veldig goey og meget avslappende og behaglig paa det lysegroenne vannet mellom hoeye fjellklipper og smaa "flytende byer".
De siste 36 timene i Vietnam tilbragte vi med en danske fra baaten som hadde det like morsomt med aa le av vaare ord og uttrykk som vi lo av hans. Vi dro til Ho Chi Minhs mausoleum hvor den tidligere presidenten, som naa har den stoerste byen i Vietnam oppkalt etter seg, ligger balsamert. Etterpaa vandret vi litt mer rundt og fant en hyggelig kafe som vi tilfeldigvis snublet over da den laa bortgjemt inne i en trang gang og opp en trapp. Siste kvelden ble tilbragt paa resturant med litt hvitvin, mye god mat og masse dansk/norsk latter!

Kontraster i Kambodsja

Foerste dager Siem Reap og Angkor Wat
Som de kulturpersonene vi er bestemte vi oss for et tredagerspass til tempelomraadene. Angkor Wat er det mest kjente tempelet, men i omraadet rundt ligger flere titalls gamle templer fra ulike perioder. Den foerste dagen bestilte vi i tillegg guide. Han var meget dyktig og fortalte masse om tempelomraadene generelt, spesifikt om utsmykninger paa templene vi saa, men ogsaa om hvordan mennesker i Kambodsja lever i dag. Blandt annet fikk vi vite at en barneskolelaerer ikke tjener mer enn 50 $ i mnd, noe som fortsatt er mer enn en tuk-tuksjoforer som kan tjene saa lite som mellom 20-30$ i mnd.
Foerste dagen saa vi kun 3 templer da guiden vaar mente det var bedre aa se faa templer ordentlig enn aa rushe i gjennom flere, noe vi var helt enige i. Det foerste var selvfoelgelig Angkor Wat, et av verdens 7 underverker. Templet baerer tydelig preg av sin historie. Skiftingene mellom hinduisme og buddhisme preger utsmykningene, og det fantes ogsaa flere kulehull i veggene etter Pol Pot-regimet. Det andre tempelet vi saa var Bayon. Dette templet hadde opprinnelig 32 taarn som alle var dekket av 4 ansikter. Vi avsluttet dagen med solnedgang ved Bakheng, noe som var en folksom opplevelse, men likevel fin.

Andre dagen proevde vi oss paa egenhaand med bok i stedet for guide. Vi startet med soloppgang ved Angkor Wat, noe som innebar at vi var oppe klokken 4 om morgenen! Det var absolutt en fin opplevelse og templet fikk en helt annen stemning over seg enn det hadde hatt da vi saa det dagen foer. Videre dro vi til en rekke templer. De som facinerte oss mest var et lite monument paa en oey, Neak Pean og jungeltemplet, Ta Prohm. I det sistnevnte er bl.a Tomb Raider filmen spilt inn.

Tredje dagen hadde vi et mindre hektisk program med kun to templer, men disse laa da lengre ute enn de andre. Det ene templet var Bantey Srei eller "Kvinnetempelet". Det var veldig detaljert i forhold til mange av de andre templene og innrissingene var spesielt godt bevart pga steinsorten som var brukt her. Det andre templet vi saa var Banteay Samre eller "Mini Angkor Wat" som vi kalte det. Med en del faerre besoekende var det en veldig fin atmosfaere her.

Paa kvelden vandret vi rundt i Siem Reap og tittet paa folket og butikkene... ;)

Etter tre dager i Siem Reap tok vi morgenbussen til hovedstaden, Phnom Penh. Tuk-tuk mannen ville lure oss med til sitt sted igjen, men denne gangen visste vi bedre og hadde sjekket ut ting paa forhaand saa vi ferska han da han proevde aa paastaa at stedet vi ville til laa langt unna. Vi kom oss til hostellet vi hadde bestemt oss for og gikk ut i byen og slappet av med en lang lunsj foer vi gikk for aa titte paa bl.a. palasset og nasjonalmuseet. Vi observerte rett og slett folket. Det var store kontraster med store lexusbiler og fattige tiggere, mange uten bein og armer mest sannsynlig etter aa ha blitt rammet av miner. Det var ogsaa mange barn som levde ute paa gatene og solgte ulike varer til turistene, alt fra boeker til frukt.

Dagen etter dro vi ut til Killing Fields - et stort omraade utenfor byen hvor det ble funnet nesten 10000 lik i massegraver etter Pol Pots regime med Khmer Rouge. Vi fikk hoere om mange forferdelige skjebner. Smaa barn ble slaatt i hjel fordi Khmer Rouge ikke hadde bruk for dem og fryktet at de i vaerste fall ville komme aa hevne foreldrene. Mennesker ble drept for enkle ting som at de kunne to spraak eller hadde briller. Det var bygget et stort minnesmerke for disse ofrene, en stupa. Her er hodeskallene plassert og sortert etter kjoenn og alder.

Etterpaa dro vi til S-21 som var et av de stoerste torturfengslene under krigen. Mange av ofrene fra Killing fields kom herfra etter aa ha blitt torturert paa de mest forferdelige maater. Det gjorde spesielt inntrykk aa se bilder av ofrene hvor mange var smaa barn, ungdommer og moedre med spedbarn i armene.

Etterpaa gikk vi igjen litt rundt i byen og besoekte blandt annet en stupa og kjoepte oss is! Siste kvelden i Kambodsja maatte vi selfoelgelig paa kveldsmarked hvor det ogsaa var konsert. Her spiste vi mat fra bodene med pinner og fingre mens vi satt paa matter paa bakken, akkurat som de lokale!

Lovely Laos

Saa var vi plutselig ferdig med Laos, dette ukjente landet innklemt mellom Thailand, Myanmar (Burma), Kina, Vietnam og Kambodsja. Luang Prabang var en helt fantastisk by. Laostid = rolig tid. Foerste dagen tilbragte vi med aa vandre gatalangs og observerte livet og menneskene rundt oss. Paa grunn av arkitekturen i byen foelte vi selv at vi vandret i en fransk smaaby med fargerike innslag av buddhistiske templer i ny og ne. Det er kanskje ikke saa rart at vi fikk denne foelelsen av Frankrike da landet lenge var en fransk koloni.

Bare for aa bevise hvor liten verden er klarte Ragnhild og stoete paa en venninne fra Oslo som satt og noet lunsjen paa en av de mange hyggelige kafeene i byen. Vi vandret videre ned langs Mekongelven og tok en forfriskende BeerLao foer vi beveget oss mot kveldsmarkedet. Her florerte det av duker, toefler, klaer, smykker og mye annet i lokal stil. Vi noedye oss med titten og satte oss paa en hyggelig gateresturant. Neste dag dro vi til et av de mange fossefallene som finnes i omraadet. Fossen var fin den, men vi var nok alle mer begeistret for de mange bassengene videre ned elven. Silje og Ragnhild ble fristet til et forfriskende bad i det krystallklare vannet. Vi besoekte ogsaa en bjoernepark som tok vare paa bjoerne som var reddet fra ulovlig dyrehandel. Paa kvelden ble det igjen marked, mat og kos.

Neste dag dro vi videre til Vang Vieng. Bussturen snodde seg igjen gjennom svingete veier i fjellene, men etter 6 timer var vi fremme i byen som kanskje er mest kjent for "tubing". Tubing innebaerer at man flyter i store baderinger nedover elven og stopper underveis for ulike aktiviteter (liner, sklier og gjoermevolleyball!) og forfriskninger. Dette har utviklet seg til aa bli en kombinasjon av norsk afterski i paasken og strandliv. Noen vil si det er galskap, vi velger aa kalle det haerlig galskap!
Etter et par-tre dager i Vang Vieng tok vi en dags mellomstopp i Vientiane. Her vandret vi igjen i gatene og observerte folket, men tok oss ogsaa tid til aa dra innom den beroemte Buddhaparken ( Xieng Khuan). Dette er en park med en samling av ulike statuer fra hinduistisk/buddhistisk mytelogi, laget av kunstneren Luang Puh Boon Lua. Noen statuer var ganske bisarre, men samtidig meget imponerende. Etter Vientiane var det tid or vaar foeste opplevelse paa "sleeping bus". Noe som innebaerer at bussen er utstyrt med sovekoeyer i stedet for stoler. Dette var forsaavidt greit, men hadde nok vaert noe mer behaglig om stoerrelsen paa koeyene var mer tilpasset oss og ikke smaa Lao-mennesker.

Bussturen tok oss ned til 4000 islands. Et oeylandskap som danner seg der hvor Mekongelven sprer seg utover i et nettverk av mindre elever. Vi dro til en av de soerlige oeyene, Don Det. Her levde vi et meget avslappet og behaglig liv i 3 dager. Paa dagtid slappet vi av enten paa stranden eller i hengekoeyer paa hverandaen utenfor bungalowen vaar. Vi leide oss sykler og syklet en runde rundt oeya og dro paa dagstur til soer-oestasias stoerste foss (i volum), Khone Phapheng. Vi fikk ogsaa sett de sjeldne ferksvannsdelfinene eller Irrawaddy delfinene som de kalles.

Speider etter delfiner, ja...

Turen videre gikk over grensen til Kambodjsa. Overgangen og bussturen dit gikk fint. Vi var litt spente paa dette da vi har hoert mange rykter. Heldigvis gikk det fint helt til vi akom Siem Reap. Vi ankom sent paa natta og de tuk-tuk sjaafoeree som var til stede nektet plent og ta oss til det hostellet vi ville noe som foerte til mye uroligheter blant flere av turistene fra bussen. Etter mye om og men ble vi med til "det fantastisk flotte hostellet" de ville ta oss til, sov her en natt og sjekket ut foer frokost dagen etter. Naa har vi funnet oss til rette paa et meget hyggelig hostell litt lenger ned i gata. Det var sikkert ikke noe galt med det foerste stedet og flere valgte og bli, men som voksne folk flest liker vi ikke aa bli fortalt hva vi skal gjoere og i hvertfall ikke betale folk som lurer deg slik!