Siste reis; Storbyliv, shopping og avslapning!

Våre forventinger til Kuala Lumpurs shopping ble absolutt infridd. Første dag tilbragte vi i det enorme Pavillion Shoppingcomplex. Det bestod av to bygninger, gikk over 6 etasjer og hovedbygningen bestod av hele 3 fløyer. Det var et virr-varr av butikker og det tok tid å klare og skille ut butikker som passet våre budsjett fra de dyre merkebutikkene. Etter en dag i senteret klarte vi å vandre ut med et bedsjedent antall poser, fullstendig klar over at vi hadde mange dager på oss.

Dagen etter hadde vi bestemt oss for å dra til Petronas Towers, Kuala Lumpurs berømte landemerke. Petronas Towers ble regnet som verdens høyeste bygninger da de sto ferdige i 1998, og beholdt denne statusen frem til 2004. Bygningen ble konstruert av arkitekten César Pelli og har 88 etasjer. Bygningene er 403 meter høye (med antenner er høyden 452 meter). I 42 og 43 etasje er tårnene festet sammen av en "skybridge" som er åpne for turister. Billettantaller er derimot begrenset for hver dag så vi stod opp grytidlig og tok undergrunnsbanen bort. Med oss hadde vi også Dennis fra Tyskland som bodde i samme sovesal som oss. Han ikke kom over det faktum at han hadde stått opp klokken 06.30 om morgenen for å stå en times tid i kø, kun for å komme opp på en bro. Og tanken er jo litt sær, men når man kommer opp skjønner man absolutt at det er verdt det.

Etterpå vandret vi i parken rundt området for å beskue tårnene fra bakkenivå og vi var alle tre enige; tårnene er vitkelig et mektig skue. Dennis bestemte seg for å bevege seg tilbake mot hostellet, mens vi ville utforkse shoppingen i bunn av tårnene, et handlekompleks som var nesten like stort som der vi hadde vært dagen før.
Tredje dag var vi enige om at det var beste å ta en handlepause og dro til Chinatown. Her avtalte vi frisørtimer før vi dro til et spa. Vi hadde planlagt pedikyr og massasje, men da det var spesialtilbud på gang ble det både fiskespa, massasje, pedikyr og manikyr. Fiskespa var en spesiell opplevelse. Man putter beina i en stor tank som er fylt opp med "cleanerfish" som spiser av døde hudceller på føttene dine noe som kiler helt forferdelig, men man får jo veldig fine føtter!
Så vi endte opp med fine føtter, rosa negler på både hender og føtter, mørbanka kropper og etter frisørtimene fikk Silje lange mørke lokker (extensions) og Ragnhild ny klipp og (jevnt) lyse lokker. Da vi kom tilbake på hostellet ble vi overrasket over at Hannah, en jente vi først møtte tilfeldig i Vietnam så i Thailand, hadde sjekket inn. Dette syns jo vi bare var kjempehyggelig og dagen etter ble vi hengede sammen rundt omkring i gatene og på sentrene. Vi dro på et senter som hadde en fornøyelsepark inne i senteret med både karuseller og berg-og-dal-bane! Etterpå dro vi til Chinatown som har et stort marked som hovedsaklig selger falske merkevarer.

17. mai dro vi til Batu Caves noen kilometer utenfor byen. Dette er huler hinduistene i landet har bygd tempel inni. Hulene er vel nesten like kjent for templene som for de lekne apene som befinner seg på de 277 trappetrinnene som leder opp mot hulen. På kvelden dro vi på kino og så Robin Hood, en veldig bra film, men vi mistenker at noen scener er klippet bort da spesielt lidenskaplige scener ikke vises på filmene her.
Dagen etter dro vi til Singapore med litt tyngre sekker da vi hadde fått krysset av det meste vi hadde på handlelistene våre (+ litt ekstra). Singapore er en øy og et eget land på spissen av Malaysia. Selvom arealet kun er 0.2% av Norges areal bor det nesten like mange mennesker her som i hele Norge. Vi hadde bestilt oss rom på et hotell med basseng og hadde egentlig planlagt å holde oss ved bassenget for å pleie brunfargen. Da det regnet første dagen ble vi derimot nøtt til å dra inn til byen. Her ble vi med på en CityTour på en "duck", en bil som også går på land og i vann. Etterpå dro vi opp i det nye pariserhjulet som er verdens største med hele 165 m. Dette ga oss en 360 graders utsikt over hele byen!
Neste dag ble det heldigvis sol så vi fikk frisket opp brunfargen litt før vi dro mot flyplassen for å begynne på den lange reisen hjem. 13 timer fly fra singapore til Paris, 6 timer venting i Paris og 2 timer til Oslo. Det var deilig å ankomme Oslo til full sol og i tillegg bli mottatt av Ingrid og pappa/onkel Rolf som veivet med norske flagg og ga oss melkesjokolade!

En liten tur til paradis

Etter Borneos mange anstrengelser og opplevelser foelte vi det passet bra aa ta neste stopp paa et noe roligere og behagelig sted. Hjemreise naermer seg ogsaa faretruende saa vi fant ut det var best aa jobbe litt med brunfargen. Vi hadde ikke helt bestemt oss for ruta, men satte oss paa et fly til Kota Bahru nord i Malaysia med tanke om etterhvert aa dra til de beroemte Perenthien Islands, et sted lonley planet beskriver som "Beach lovers unit!".

Paa flyplassen kom vi i prat med en hyggelig kar som spurte om vi skulle rett ned til oeyene og om vi ville dele taxi. Vi tenkte at det var da lettvint aa bare slenge seg med. Det festligste var at denne mannen reiste med sin snart to aar gamle soenn med et navn som fikk Ragnhild til aa slippe haka i bakken, for aldri har vel vi moett noen som heter Oslo! Saa vi ble med mannan (Adam) og lille Oslo i taxi nedover. Ettersom Adam hadde bodd i Malaysia i flere aar og snakket flytende Malay hadde vi ingen problemer med aa skaffe baat ut til oeyene. Han anbefalte oss ogsaa en strand (hvor han selv skulle) med mindre vestlige turister saa vi slang oss med videre der ogsaa.

Slik endte vi paa Perenthian Besar paa stranda Teluk Dalam. Og for en strand! De foerste dagene laa vi langflate, selvom blikkene fra noen Malaysiske gutter ble vel litt mye innimellom. Ettersom Malaysia er et muslimsk land er ikke to unge jenter i bikini hverdagskost for tenaaringsguttene som jobber paa stranda her. Av den grunn bestemte vi oss for aa soeke mer oede strender og Adam anbefalte en kort tur gjennom jungelen. Turen var for saavidt kort, men i denne varmen og med saa mye mygg ble den et lite mareritt. Vi moette paa et par store oegler paa veien ogsaa. Heldigvis var stranda saa fantastisk vakker og nesten like oede som vi hadde haapet paa og det ble flere later timer i sola.

Neste dag var vi begge litt roede saa Ragnhild meldte seg opp til et par dykk mens Silje ble liggende aa sloeve i skyggen. Dykkene gikk til "Tempelet" og "Sugar Wreck" og begge stedene hadde forskjellige ting aa by paa. Etter dykkene laa vi igjen litt i sola. Siste dag paa Perenthian ble igjen tilbragt paa stranda saa vi begge ble passe brune foer vi dro tilbake til sivilisasjonen i Kota Bharu. Herfra tok vi dagen etter jungeltoget gjennom hele Malysia paa vei ned mot Kuala Lumpur. Ettersom vi har vandret mye i jungel de siste maanendene, var det deilig aa kunne sitte avslappet paa lokaltoget aa se den vakre soloppgangen over en taakelagt jungel og senere se forvandlingen i landskapet med fjell, traer, dyr og folk. Litt varmt var det derimot aa maatte vandre fra toget til bussen med sekker i uendelige varmegrader...

Naa befinner vi oss i Kuala Lumpur hvor vi har sjekket inn paa et meget sentralt hostell. Malaysias hovedstad kan vel beskrives som et lite shoppingparadis. Hovedplanen er derfor aa shoppe, slappe av og selvfoelgelig se et par attraksjoner, som Petronas Towers, foer vi drar videre mot Singapore som er siste stopp foer Norge!

Fjolls til fjells - Malaysiske Borneo

Etter aa ha forlatt Berit i Jakarta ankom vi omsider Asias stoerste oey, Borneo. Vi skulle til den Malaysiske delen (oeya er delt mellom Indonsia, Malaysia og lille Brunei) og delstaten Sabah. Vaart store maal for turen var aa bestige det beroemte fjellet Kinabalu paa hele 4095 m. Foerste dag tilbragte vi derimot i Kota Kinabalu som er hovedstaden i Sabah. Vi tittet paa folket og livet og dro blandt annet innom de lokale markedene.
Dag nummer to var vi klar for eventyr og meldte oss paa en raftingtur i elva Pandas. Denne elva er skalert til styrk i grad 3-4 (5 er det hoeyeste). Dette er hele raftingbaaten vaar med vaare meget spoekefulle guider bakerst:Som dere sikkert kan skjoenne ut ifra filmen var det litt av et adrenalinkick aa sette utfor i full fart:

1. mai, arbeidernes dag (som betyr null arbeid), skulle vi begi oss ut paa den stoerste og mest anstrengende turen i vaare liv! Her er vi friske ved mot i bunn av fjellet Kinabalu. Paa dette punktet er vi omtrent 1800 m. o.h. Vaart maal var 4095 m. o. h. noe som skulle fullfoeres paa en 9 km lang rute (med andre ord meget bratt) og over to doegn.

Her har vi gaatt omtrent 1 km og begynner aa bli litt skeptiske. "Har vi virkelig betalt for aa pine oss gjennom dette?!?!"

Disse to bildene er tatt omtrent 4, 5 km og 3 timer senere. Her forstod vi nok begge to for foerste gang hvorfor folk er villige til aa utsette kroppen sin for saa mye smerte:

Etter 6 km, 3290 m.o.h. fikk vi en god hvil, mat og litt soevn foer vi igjen var oppe og gikk klokken 02.30 paa natten. Naa ventet en tre timers siste klatring til toppen for aa naa soloppgangen:

Dette bildet er tatt 50 m foer toppen. En siste kraftanstrengelse og noe uelegant krabbegang oppover foerte oss til toppen: Veldig fornoeyde med egen innsats fikk vi endelig nytt utsikten, og ja, det var verdt det!

Paa vei ned igjen fikk vi endelig sett hvor bratt vi egentlig hadde klatret, men ogsaa lekt oss og nytt utsikten:

"On top of the world" (PS: hadde du lagt deg sidelengs her ville du rullet nedover temmelig fort. Bratt ja!):

En liten pause i et av de bratteste hengene. Guiden vaar venter tolmodig paa vaare slitne bein:

Endelig i bunn. Temmelig utslitte, men meget stolte over egen innsats! Det var nesten verre aa gaa ned igjen da mye energi gikk paa veien opp og trappetrinnene kunne vaere saa hoeye som 50 cm. Det kreves mye muskelkraft for aa holde igjen i bratt nedoverbakke.

For de av dere som ikke helt begriper hvor bratt og hoeyt dette er kan vi si det slik:
- Det var en gjennomsnittlig stigning paa ca 25 cm pr meter

- Det vil tilsvare omtrent 11.000 trappetrinn paa 20 cm

- Ettersom stien gikk baade opp, ned og rett frem var mye av stigningen brattere

- Vi passerte hoeyden til Norges hoeyeste fjell (2469m) allerede etter 3 km (1/3 av turen) saa ja, det ble ganske tynn luft etterhvert.

Etter fjellturen ble vi kjoert ned til Kota Kinabalu igjen hvor vi hadde problemer med aa komme opp trappa til hostellet. Dagen etterpaa var absolutt ikke noe bedre. Vi vraltet begge som et par gjess gjennom byen, paa vei til Lok kawi, en dyrepark rett utenfor. Det var et under at vi ikke ble holdt igjen som en sjelden art gjess... Vi fikk sett utrolig mange kule dyr i dyreparken. En av hovedatraksjonene var selvfoelgelig orang utangen som kun lever vilt paa Borneo. Mowgli her var derimot litt mer opptatt av maten enn aa posere paa bilde for oss:

En annen rar skapning som finnes i jungelen her er Proboscis Monkey, eller langnese apen. Hunnenes nese peker rett opp, mens hannes henger ned foran munnen som en stor potet.

Siste stopp paa Borneo for oss ble en tur ut til oeyen Sapi, som er den minste i et naturreservat som bestaar av totalt 4 oeyer, rett utenfor Kota Kinabalu. Etter en noe fartsfull og fuktig baattur ankom vi oeyen, som var minst like vakker som vi hadde sett for oss. Beklageligvis faar man sjelden ha saanne paradis alene, men det var utrolig deilig aa kunne ligge aa slappe av og myke opp de stive bena vaare med litt svoemming i det krystallklare vannet.