Fra 2 1/2 til 1 1/2....

Etter en ukes tid paa Bali var vi klare for aa utforske Indonesias stoerste oey, Java! Vi stod opp grytidlig for aa komme oss over i rimelig tid da vi hadde planer om en soloppgang tur paa vulkanen Bromo allerede neste dag. Planen var god, men naar bussen vaar hadde et loest hjul som skulle fikses helmanuelt, ble resultatet at vi fikk tilbringe 5 timer paa brygga paa Java og bli gode venner med en meget fortvilet bussjaafoer. Det loeste seg derimot til slutt og han slapp oss av utenfor et hjelpsomt reisebyraa som soerget for at vi kom oss inn til Bromo kl 11 den kvelden og fikk meldt oss paa soloppgangtur.

Vi kjoerte jeep opp til et utsiktspunkt kl 3.30 om morgenen. Herfra kunne vi se den aktive vulkanen Bromo som er en del av et naturreservat paa oestdelen av Java. Utsikten var helt fantastisk! Nesten like morsomt var det at vi var der paa natt til soendag. Dette gjorde at det var fullt av "lokale" helgeturister som gjerne ville slaa av en prat og ta noen bilder med oss. Vi fikk laere utrolig mye nyttig og unyttig om Java og Ragnhild fikk til og med et skjerf fra et lokalt fotballag som et minne fra turen av en hyggelig kar.

Etter soloppgangen ble vi kjoert over til vulkanen og fikk klatre opp paa kanten av den. Her kunne vi se rett ned i den dampende vulkanaapningen. Litt skummelt, men veldig fint!

Ettersom vi hadde noe knapt med tid i Indonesia dro vi allerede samme kveld videre mot Yogyakarta. Dette er kanskje Javas viktigste turistby og er kjent for batikkunst og verdens stoerste buddhisttempel, Borobudur. At dette tempelet var plassert her forstod vi godt. Det laa oppe paa en hoeyde med et helt fantastisk fjellandskap rundt paa alle kanter. Tempelet ble bygget rundt aar 800 og har flere ganger blitt restaurert da slitasje fra vaer, krig og jordskjelv har truet med aa rase tempelet.

Paa andre siden av byen laa ogsaa et av soeroest Asias stoerste hindutempler, Prambanan. I motsetning til Angkor Wat som tydelig bar preg av konflikt mellom buddhister og hinduer var dette tempelomraade et eksempel paa hvordan to religioner kan forenes da det ogsaa fantes buddhistiske templer innenfor samme omraade. Vi lot oss facinere av de mange morsomme og noe snodige dekorasjonene disse templene hadde.
Vi hadde ogsaa en dag til aa vandre rundt i gatene av denne historiske byen som har vaert hovedstad og dermed ogsaa senter for flere konflikter, den siste da muslimene overtok og jagde store deler av den hinduistiske befokningen over til Bali. Byen var en salig blanding av nye og gamle bygninger hvor turismen tydelig har satt sitt preg flere steder selvom den aldri var fremtredende. Vi tok en tur innom et galleri med batikkunst. Batikk betyr ba=strek og tikk=prikker. Bildene skapes paa stoff ved aa farge stoffet i flere omganger. Mellom hver farging legger man paa voks der motivet skal komme frem for aa hindre at dette omraade blir farget av den neste fargen. Dette gjoeres i flere omganger til man til slutt koker bort all voksen slik at motivet kommer frem.

Etter gallerituren slo vi oss ned paa en lokal tevogn paa fortauet og drakk Jasminte, mens vi ble beglodd av de lokale som tydligvis ikke var vant til at turistene slo seg ned paa de noe rustikke vognene.
Vi ble ogsaa underholdt da noen studenter kom og fremfoerte "Leaving on a jetplain" for oss
Etter Yogya var det paa tide aa forlate Indonesia. Vi tok nattoget inn til hovedstaden Jakarta hvor vi tilbragte noen timer i en sentrumspark. Her var det igjen flere lokale som gjerne ville prate og ta bilder, baade turistguider, parkvakter og lokale som ville oeve paa aa snakke engelsk. Vi var alle enige om at det indonesiske folket kanskje har vaert det hyggligste av alle landene vi har vaert innom. Alle hilser og smiler og slaar gjerne av en prat om de faar mulighet. Det fremstod i allefall for oss som et meget positivt folkeslag.

Saa kom oeyeblikket vi alle tre hadde gruet oss til. Paa flyplassen i Jakarta skulle vaare veier skilles og 2 1/2 troender skulle reduseres til 1 1/2. Mens Ragnhild og Silje dro videre til Malaysiske Borneo, skulle Berit til Singapore for et par dager foer siste lange flyturen hjem til Norge.

Det er rart aa reise uten deg, jenta!

Fra Phi Phi til Bali.

Etter en fantastisk foerstedag med vannkrig paa Phi Phi, ble det en litt latere andredag hvor vi laa rett ut paa stranda og shoppet litt rundt. Berit og Ragnhild meldte seg ogsaa opp til et par fun-dives. Det var fantastisk fint under vannet der, like fint som over. Vi fikk se baade halvskilpadder og leopardhaier blandt mye annet. Silje slappet rolig av paa soldekket paa baaten i mellomtida, men fikk ogsaa sett havskilpadder takket vaere kapteinen som begynte aa hyle noe uforstaalig thai og peke utover mot sjoen.
Vaart siste stopp i Thailand ble Phuket. Her stanset vi kun for en natt da vi skulle ha et fly tidlig neste morgen. Vi hadde hoert rykter om at Phuket var noe overturistifisert saa vi valgte aa holde oss unna strendene, men vandret heller gatelangs, shoppet litt (Ragnhild provde til og med aa prute paa thai) og spiste god mat. Saa var det "farvel Thailand!" og "hallo Indonesia!".

Indonesia har den fjerde stoerste befolkningen i verden og bestaar av over 17.000 oeyer. Landet er en god miks av kulturer og religioner, baade kinesisk, indisk og en del hollandsk da landet lenge var en holladnsk koloni. Vaart foerste stopp i Indonesia er Bali. Vi dro foerst til Kuta Beach som er den mest kjente stranda. Her stod surfebrettene tettere enn palmene og boelgene slo opp mot stranda. Paa grunn av de store boelgene bestemte vi oss heller for aa slappe av ved bassenget paa hotellet. Dette var planen for dag to ogsaa, men der maatte vi tro om igjen. Monsunen hadde kommet litt sent i aar, saa derfor sluttet den litt sent ogsaa. Selvom det var hyggelig aa vandre i de oversvoemte gatene og handle lokale skjellsmykker o.l. hadde vi nok satt pris paa litt sol ja.
Videre dro vi til Padang Bay. En liten by lenger oest paa oeya som skulle ha bra tilbud for snorkling, dykking og soling. Naar det derimot regner slik at trykket er bedre ute enn trykket i dusjen var soling ganske utelukket. Vi dro allikevel til de fine strendene og vasset i store boelger! Berit dro den ene dagen ut paa noen lokale dykk og neste dag ble ogsaa Ragnhild med ut til vraket av Liberty som er det mest kjente dykkestedet paa Bali. Dette skipet ble torpedert av japanerne i 1942, men heldigvis holdt det saa lenge at de fikk dratt det inn til Tulambenbukta hvor det laa rolig frem til et stort vulkanutbrudd i 1963. Dette utbruddet lagde saa store skjelvinger at skipet sank i bukta og brakk i to, dermed ble det hjemmet til et yrende sjoeliv av koraller og hundrevis av fisker.

Heldigvis kom sola tilbake dagen vi dro og dykket saa Silje fikk nytt litt av den. Vi fant ogsaa ut at vaar Jensemann har vart i Padang Bay. I den ene resturanten hang det flere bilder av "The statsminister of Norway". Vi lovte selvfoelgelig aa hilse!

Vi har naa beveget oss videre til Ubud. Dette er det Lonley Planet beskriver som Balis andre turistfjes hvor kunst og kultur staar fremfor strandliv. Vi faar vel se om det blir litt vandring i de fine butikken rundt her ogsaa ja!

Back in Thailand

Etter 1 1/2 maaned i andre land er vi igjen tilbake i Thailand. Vi floey fra Hanoi og landet i Bangkok noe beskymret for hva roedskjortene kunne finne paa. Vi sjekket inn paa samme hostell som sist, som heldigvis ligger lanmgt unna roedskjortenes protestomraader. Vi kjoerte gjennom omraadene noen ganger, men protestantene var veldig fredlige saa det gikk greit. Vi var her kun paa en rask stopp denne gangen. Vi dro paa en tur ut til Broen over Kwai med krigsmuseet og "death railway". Turen stoppet ogsaa innom det beroemte tigertemplet hvor vi fikk klappe tigerne. Mens Ragnhild lekte med sin nyinnkjoepte Teddy paa tirgerens hode var nok Berit og Silje noe mere skeptisk til aa kose med verdens stoerste kattedyr. Vi fikk ogsaa tid til en tur innom "Siam Square", et handleomraade som er saa stort at det er en reell sjanse for aa klare aa gaa seg bort der.

Etter to dager i Bangkok var vi klare for strand og oeyliv. Vi tok buss og baat ned til Koh Tao, en oey som er mest kjent for sine dykkeopplevelser. Ettersom Berit allerede har dykkelappen tok det ikke lang tid foer hun meldte seg opp til en rekke "fun-dives". Silje noeyde seg med et testdykk, mens Ragnhild meldte seg opp til Open Water-kurset hvor hun fikk saa dilla at hun like saa greit meldte seg rett videre til advanced-kurset. Saa mens Ragnhild laerte seg kunsten aa dykke, slikket silje og Berit sol paa strendene, men var ogsaa mer enn villige til aa bli med aa feire naar Ragnhild var ferdig med lappen!

Etter en hel uke paa Koh Tao var det paa tide aa bevege seg videre. Paa impuls ble vi med Ragnhilds "dykkebuddy" (ogsaa tildelt kallenavnet "lillebror"), Scott, til en liten oey ved navn Koh Kradan. Denne oeya hadde kritthvite strender med palmer hengende over, mystisk jungel og best av alt, nesten ikke folk! Vi hadde null problem med aa finn en egen liten privat strand hvor vi kunne slikke sol. Vi provde ogsaa litt kajak, men naar man har saa fine strender for seg selv var det mer fristende og nyte de og snorkle i det krystallklare vannet. Oeya hadde ogsaa en fantastisk liten strand hvor vi kunne se paa solnedgangen som virkelig var minneverdig.

Ettersom vi har vaert paa reisefot en stund foelte vi oensket om aa bevege oss mot mer befolkede omraader igjen saa vi dro til Ton Sai beach i Krabi. Dette er egentlig et paradis for klatrere, men med kun en liten klatretur kommer man seg lett over til den fantastiske Railey beach. Vi slikket sol paa dagen og noeyt sene kvelder med god mat og drikke. Nok en gang traff vi Ragnhilds venninne Eirin, som hadde sine siste dager her foer hun skulle hjem til Norge. Vi har vel innsett alle tre at vaare standarer og tanker om hva som er normalt og akseptabelt for et sovested har forandret seg en del; Aa maatte sitte paa huk aa dusje fordi dusjen er montert 140cm opp paa veggen og leve med to mus i taket paa bungalowen er jo bare sjarm! (Musene fikk forersten navnene Cashew og Milo, ganske enkelt fordi de forskynte seg av cashewnoetter og Milo sjokolademelk). Teddy Bean koste seg ogsaa ja:

I dag kom vi til Koh Phi Phi som for mange sikkert er mest kjent fra filmen "The Beach". Akkurat naa har vi derimot flyktet inn trygget fra en vill vann- og talkiumpulverkrig, som er Thailendernes maate aa feire nyttaar. Ritualet stammer vel egentlig fra det at munkene bruker vann til aa velsigne folket paa, men akkurat paa nyttaar er hele folket ivrige deltagere i "velsigningen". Saa godt nyttaar, naa skal vi ut aa ha vannkrig!